innføring

Dei vert brukt til å redusera spenningen enten ved å halda på. Inngangen til transformatoren er høg spenning (omtrinsvis 11 kv → 33 kv som primær) og utgangen er nedgang i sekundærspenning som igjen nær til brukarlastspenningen d.v.s. i området (120/240 v for

typar av distribusjonssystem

a)distribusjonssystemanten radial (dvs. kvart element får kraft frå ein enkelt kjelde) eller løkk (dvs. meir enn ein bane for å levere kraft til elementet som øker rikelegheten via sikkerhet) sjølv om underjordiske system er mindre mottakelege for veðurrelatert øydelegging, er dei dyrare å installera og vedlikeholde enn

Distribusjonsspenningsnivå

desse transformatorane vert brukt til å gå ned i spenningen til anten distribusjonssystemet. den høge spenningen (11 kv til 33 kv om lag som primær) serverer primærinputet, for å omvandla og gå ned i sekundærspenningen som igjen er nær brukarlastspenningen, dvs. i området av (120

Driftsnett

Dette siste inneheld drift og kontroll frå lastformigering og balansering av synspunkt for å opprettholde stabiliteten til systemet. feildeteksjon isolasjon oppdaga feil i rett tid og isolerer dei for å unngå store utslit.

Kvalitet for fordelingsstrøm

Strømkvaliteten vert forstyrra av spenningsstig, sving og andre fenomen som har innverknad på ytelse til elektrisk utstyr. Harmonikk på grunn av ikkje-lineære belastingar gjer kraftkvaliteten dårleg og dei må filtrerast eller behandles ved hjelp av ulike metoder.

automatisering (og for nokre, nettbasert automatisering)

avanserte målingsinfrastruktur (ami) og distribusjonsautomasjonssystem har ein drastisk innverknad på naturen til distribusjonssystem. ved hjelp av sensorar og utstyr som kan visa realtidsdata, kan belastinga styrast intelligent og vedlikeholdet er prediktivt. like eins gjer desse teknologiane det mogleg å innføra lø

Distribusjonssystem som innehar robusthet og motstandskraft

Tillit er rekna ut frå tilstanden til utstyret, belastningsfluktasjonar, været osv.

vedvarende energi kan hjelpa ved å gjera dette:

Sjølv om intermitterande energikilder som solenergi og vind er svært regenerative (dei regenererer meir energi enn dei brukar for å utvinge), integrerer dei ikkje i den globale energiforsyninga.distribusjonssystemSmart nettteknologi har lettet ein del av variabilitetsproblemet og lavere karbonstrømproduksjon har driven distribuert generasjon på grunn av nettmetting.

nye teknologi og praksis

Mikronett og nyskapande elbilar gjer distribueringa av kraft meir desentralisert enn nokon gong før.

tryggleikshensyn

vi legg inn elektrisk tryggleik i programvara for å analysera kraftdistribusjonssystem. det finst retningslinjer og protokollar som tryggjer tryggleiken til offentleg og arbeidarar. Samstundes hjelper offentlege bevisstskapskampanjar og pågående opplæring for arbeidarar i forsyningsselskap til å halda tryggleiken i huga

konklusjon

handskriven på 0,15 mm prikkar med maskinskriv. abstraktStrømfordelingssystemer komplekse systemer som består av mange samankonne enheter og komponenter som må styrast og styrast på ein påliteleg måte for å få til elektrisitetsforsyning. automatiseringssystem, transformatorar og leiarar, smarte nettteknologi, integrering av fornybar energi kvar komponent er ein nøkkelkomponent. men med endringar i teknologi

Eg er ein gamal jente.